Lene Marie Fossen – Biografi, dødsårsak og kunstnerisk arv

Hun var 33 år gammel da hun døde, men hadde allerede rukket å sette et varig avtrykk i norsk fotokunst. Lene Marie Fossen lot kameraet bli våpenet i kampen mot alvorlig anoreksi – og skapte selvportretter som få andre tør å vise frem.

Fødselsdato: 18. august 1986 ·
Dødsdato: 22. oktober 2019 ·
Alder ved død: 33 år ·
Kamp mot anoreksi: 23 år ·
Kjent for: Selvportretter

Åtte sentrale fakta om Lene Marie Fossen – fra fødselsdato og diagnose til kunstmedium og ettermæle – samlet i én oversikt.

Hvem var Lene Marie Fossen?

Barndom og oppvekst

• Lene Marie Fossen ble født 18. august 1986 og vokste opp på Toten (Lene Marie Fossens offisielle nettside (kunstnerens eget arkiv)).
• Allerede som 10-åring bestemte hun seg for å slutte å spise – et valg hun senere beskrev som et forsøk på å stoppe tiden (NRK Vestfold og Telemark (nyhetsorgan)).
• Hun var ifølge egen beskrivelse en autodidakt fotograf, uten formell utdannelse innen fotografi (Lene Marie Fossens offisielle nettside (kunstnerens eget arkiv)).

Kunstnerisk utdannelse

• Selv om hun var autodidakt, utviklet hun en særegen stil gjennom intensivt egenarbeid og reiser – spesielt til et forlatt leprahospital på Chios i Hellas, der mange av selvportrettene ble til (Lene Marie Fossens offisielle nettside (kunstnerens eget arkiv)).
• Hun ble beskrevet av Store norske leksikon (oppslagsverk) som en kunstfotograf hvis verk formidler «brutal psykisk sykdom og allmenn menneskelig lidelse».

Hva dette betyr: Lene Marie Fossen var ikke bare en kunstner som tilfeldigvis led av anoreksi – hun gjorde sykdommen til selve kjernen i kunstnerskapet. Det var en strategi for å overleve, ikke et tema hun valgte.

Hva var dødsårsaken til Lene Marie Fossen?

Anoreksiens forløp

• Dødsårsaken var komplikasjoner av alvorlig anoreksi, bekreftet av både Store norske leksikon (oppslagsverk) og Psykiskhelse.no (norsk helseblogg).
• Hun hadde kjempet mot spiseforstyrrelsen i 23 år, fra hun var 10 til hun døde 33 år gammel (Utstillingssiden «The Gatekeeper» (offisiell kunstside)).
• Kroppen tålte ikke lenger belastningen – underernæringen førte til organsvikt (Psykiskhelse.no (norsk helseblogg)).

Siste leveår

• De siste årene levde hun isolert, men fortsatte å fotografere. I 2016, da hun var 30, sa hun i et intervju med NRK Vestfold og Telemark (nyhetsorgan): «– Å ta bilder holder meg i live.»
• Nøyaktige detaljer om de siste ukene er ikke offentliggjort, men ifølge utstillingssiden (offisiell kunstside) døde hun 22. oktober 2019.

Dette understreker den tragiske prisen hun betalte for sin kunst.

Hvorfor hadde Lene Marie Fossen problemer med tennene?

Sammenheng mellom anoreksi og tannhelse

• Alvorlig anoreksi fører ofte til tannskader på grunn av underernæring, tørr munn og i noen tilfeller oppkast som tærer på emaljen (Psykiskhelse.no (norsk helseblogg)).
• Fossen var åpen om at spiseforstyrrelsen hadde gått hardt ut over tennene hennes, men nøyaktig tidspunkt og omfang er ikke dokumentert i offentlige kilder.

Implikasjonen: Tannhelseproblemer er en av de mindre omtalte, men svært konkrete, konsekvensene av langvarig anoreksi. For Fossen ble det en del av den fysiske prisen hun betalte for sykdommen.

Hvor kan jeg se intervju med Lene Marie Fossen?

Intervju i NRK

• NRK publiserte et lengre intervju/innslag 15. oktober 2016 med tittelen «– Å ta bilder holder meg i live» – tilgjengelig på NRK Vestfold og Telemark (nyhetsorgan).
• I tillegg finnes en kortere videovariant publisert 14. oktober 2016 på NRKs videoplattform (nyhetsorgan).

Dokumentarer og film

• Dokumentarfilmen «Self Portrait & The Gatekeeper» ble lansert i januar 2020, etter hennes død. Filmen gir et unikt innblikk i både kunstnerskapet og sykdommen (Dokumentarsiden «The Self Portrait» (offisiell filmside)).
• Flere korte klipp og opptak finnes også på YouTube, men disse er ikke offisielle og har varierende kvalitet.

Dette viser at NRK-intervjuet er den mest tilgjengelige kilden til hennes egne ord.

Hva er Lene Marie Fossens kunstneriske arv?

Selvportretter som kunstnerisk uttrykk

• Selvportrettene hennes er sterkt selvbiografiske og dokumenterer kroppens forfall på en måte som ifølge Store norske leksikon (oppslagsverk) «gir uttrykk for brutal psykisk sykdom og allmenn menneskelig lidelse».
• Hun fotograferte seg selv i et forlatt leprahospital på Chios, og valgte bevisst omgivelser som speilet hennes egen forfallende kropp (Lene Marie Fossens offisielle nettside (kunstnerens eget arkiv)).

Utstillinger og etterlatte verk

• Utstillingen «The Gatekeeper» ble organisert posthumt og viser et utvalg av hennes viktigste arbeider (Utstillingssiden «The Gatekeeper» (offisiell kunstside)).
• Flere av verkene er solgt til private samlere, og prisen har steget etter hennes død. Ifølge bransjekilder kan enkelte trykk omsettes for flere titusen kroner.

Avveiningen: Kunsten hennes er både et vitnesbyrd om lidelse og et kunstnerisk mesterverk – men det er umulig å skille de to. For samlere og gallerister ligger verdien nettopp i denne ubehagelige autentisiteten.

Tidslinjen viser de viktigste hendelsene i et kort, men intenst liv.

Oppsummert bekrefter kildene de sentrale faktaene, men flere detaljer forblir ukjente.

Sitater fra dem som kjente henne

«– Å ta bilder holder meg i live.»

– Lene Marie Fossen, i et intervju med NRK Vestfold og Telemark i 2016 (NRK Vestfold og Telemark (nyhetsorgan))

«Hun ville stoppe tiden da hun var 10.»

– Fra beskrivelsen på Lene Marie Fossens egen nettside (Lene Marie Fossens offisielle nettside (kunstnerens eget arkiv))

«Selvportrettene hennes gir uttrykk for brutal psykisk sykdom og allmenn menneskelig lidelse.»

– Store norske leksikon (Store norske leksikon (oppslagsverk))

Kort sagt: Lene Marie Fossen var en kunstner som gjorde sin egen sykdom til et kunstnerisk prosjekt. For publikum er arven hennes en påminnelse om hvor tynn grensen mellom skapelse og selvdestruksjon kan være. For helsevesenet er lærdommen tydelig: anoreksi krever tidlig intervensjon og synlighet – ellers mister vi flere som henne.

Spørsmålene viser at interessen for hennes liv og kunst fortsatt er stor.